Hva kjennetegner en Barbaresco eller Barolo

Denne artikkelen handler om vinene Barolo og Barbaresco. Du vil lære hva som påvirker kvaliteten, hvor den dyrkes, og hvordan vinen merkes. 

Men først; Hvorfor er folk så opptatt av vindistrikter, og hva er det som gjør Barolo og Barbaresco vinene helt spesielle, og ofte dyrere enn Barbera og Dolcetto viner? 

Og kan det hende du vil finne Barbera viner som kan slå de langt dyrere fra La Langhe?

Innholdsfortegnelse: 

1. Hvilke typer druer dyrkes i Le Langhe?
2. Hva kjennetegner en vin som kalles Barolo eller Barbaresco?  
3. Hva betyr D.O.C. og D.O.C.G?
4. Hva er et cru? 
5. Hvilke forhold påvirker om en avling blir til en god vin?
   
   

1. Hvilke typer druer dyrkes i Le Langhe?

I området dyrkes det mange ulike typer druer som Moscato, Langhe bianco, Langhe rosso, Arneis, Dolcetto, Barbera og Nebbiolo. I tillegg til druer som kommer fra Piemonte, dyrkes det også andre druer som de franske druene Pinot Noir og Chardonnay. 

Jeg slutter aldri å forundre meg og lære om de ulike vindistriktene, druene, cruene og druene som dyrkes.

Helt siden 1993 da jeg ble forelsket i Piemonte, har jeg utforsket hele dette spennende universet. 

2. Hva kjennetegner en vin som heter Barolo eller Barbaresco?

For at en vin skal kunne kalles Barolo-vin eller Barbaresco-vin, må den både være produsert i disse områdene samt være 100 % produsert på druen Nebbiolo. Og navnet kommer av ordet “nebbia”, som betyr tåke. Når du ser på Nebbiolo druen vil du se at skallet er uklart. Det virker tåkete.  

Daniele Conterno hos vinprodusent Franco Conterno i Barolo fortalte meg at for svært mange år siden var den aller første rødvinen laget på Nebbiolo-druen - en musserende vin. 

Store fat hos Franco Conterno. De holder til i et område som heter Bussia i Barolo. 

Nebbiolo er en ekte innfødt drue fra Piemonte. Det produseres vin av denne druen også utenfor Barolo og Barbaresco, men da kan ikke vinen kalles Barolo eller Barbaresco. Da heter den Nebbiolo etterfulgt av stedet eller kommunen den kommer fra. 

3. Hva betyr D.O.C. og D.O.C.G?

Det fins to typer spesifikasjoner på vin:  

D.O.C. står for Denominazione di Origine Controllata og betyr at druen og vinen er produsert i et bestemt område, for eksempel Le Langhe eller det andre vindistriktet Monferrato. 

D.O.C:G betyr Denominazione di Origine Controllata e Garantita og det vil si at både druen og vinen er produsert og garantert fra et bestemt område. For eksempel Barolo eller Barbaresco.

Etiketten på halsen til Barolo-viner og Barbaresco-viner har alltid et nummer. Dette er veldig strengt. Når vinprodusenten bestiller etikkene fra kommisjonen som kontrollerer og godkjenner at vinene virkelig kommer fra dette definerte området, må de oppgi hvor mange flasker de skal tappe og de må betale for denne garantien.  

Under et besøk hos en vinprodusent vil du derfor noen ganger oppleve at de har tappede flasker lagret i kjelleren, men uten etiketter. Årsaken er at dersom de setter etiketter på disse flaskene og det skulle skje noe med vinen under lagring, eller at de skulle være så uheldige å knuse flasker, ville både flaskene og etikettene gå tapt. 

Siden de har betalt dyrt for etikettene og merkingen, som i utgangspunktet gir dem en bedre pris, er det derfor bedre at de kun vraker flaskene med vinen dersom det skulle vise seg nødvendig. 

4. Hva er et cru? 

Et cru er et bestemt og avgrenset geografisk område som ligger i et vindistrikt eller område hvor det dyrkes druer. 

Det området du ser nedenfor huset og til høyre - er et cru. 

Det er kort og godt et avgrenset område hvor det er plantet druer.  

5. Hvilke forhold påvirker om en avling blir til en god vin? 

Dette påvirker hvordan vinen blir:  

• jorda og innblanding av mineralrik sand eller leire
• lys og solforhold
• hvor høyt de enkelte cru befinner seg 
• hvordan vannforsyning er i jorda der de ulike cru ligger
• alderen på drueplantene
• hvordan selve drueplantene er plassert i området
• hvordan de produseres og lagres i ståltanker, små fat eller store tønner
• vinkjellerens kondisjon

I kombinasjon med vitenskapen om selve vinprodusenten og deres historie fra tidligere år, været det året, samt historiske meteorologiske tabeller - vil en som har denne kunnskapen i blodet kunne spå om en vin fra den eller den vinprodusenten kommer til å bli bra eller ikke.  

Det er ikke så mange forunt å ha et slikt håndlag med vin, men det finnes noen få, kunnskapsrike og erfarne mennesker som har det.  

Det føles veldig spesielt å høre at de forteller om for eksempel en god vin fra et bestemt år, vet hvilket cru vinen kommer fra, og kan vurdere været dette året opp mot tidligere år.  

Hvor mange cru finnes det og hvordan er de fordelt?

Innenfor Barolo og Barbaresco finnes til sammen 246 cru. 

Barolo har totalt 177 cru fordelt over disse kommunene: 

• Barolo: 37 cru
• Castiglione Falletto: 20 cru
• Cherasco: 1 cru
• Diano d’Alba: 3 cru
• Grinzane Cavour: 8 cru
• La Morra: 39 cru
• Monforte d’Alba: 11 cru
• Novello: 7 cru
• Roddi: 1 cru
• Serralunga d’Alba: 39 cru
• Verduno: 11 cru

Del av Barolo-cruene. For eksempel er det store oransje området ett cru. 

Dette heter Bussia og ligger både i kommunene Barolo og Monforte d'Alba. Det har et totalt flatemål med beplantede druer på vel 380 hektar og ligger på mellom 215 - 460 meter over havets overflate. I Bussia produseres det 60 % Nebbiolo, 13 % Barbera, 18 % Dolcetto, 6 % Langhe rosso og 3 % Langhe bianco. 

Barbaresco har 69 cru fordelt over disse kommunene: 

• Alba: 4 cru
• Barbaresco: 25 cru
• Neive: 20 cru
• Treiso: 20 cru

San Cristoforo ligger i Neive kommune og er et mellomstort til stort cru i Barbaresco som ligger på 250-370 meter over havets overflate. 

Hva mer kan vi si om Barolo og Barbaresco?

Kommunene som ligger i disse områdene strekker seg også utenfor disse to begrensede områdene. Produsenter har ofte cru med andre druer utenfor Barolo og Barbaresco. 

Dette for å kunne produsere nok druer til de andre vinene og derfor har de både egen avlinger utenfor området eller de kjøper avlinger fra andre. Det kan være dyrkere som ikke har stor nok avling selv til å ha en lønnsom produksjon. 

En del av vinprodusentene har på flatmark eller i skråninger plantet ut frukttrær og hasselnøtter. Men dette får de lov til bare der hvor det er uegnet å dyrke druer.

Gammel flaske Barbaresco-vin hos produsent Adriano i San Rocco Seno d'Elvio. Dette stedet heter på Piemontesisk Sanadaive. 

Derfor er det lite som slår en lagret vin, og spesielt til italiensk mat. Personlig velger jeg alltid en Barolo til polenta med kjøtt eller Brasato al Barolo, og jeg anbefaler ikke sjelden en Barbaresco til soppbaserte retter, lagret ost eller oksestek.