Les om vin fra Piemonte

mat og drikke

Tekst: Åge Asklund – Foto: Roger Hol

Dersom du er opptatt av vin, ønsker å lære mer hva som kjennetegner de ulike druetypene fra Piemonte, og litt om historien bak – da er denne artikkelen for deg. 

Vi gjør oppmerksom på at dette på ingen måte er en komplett guide, men en start for å kunne lære mer.

De mest vanlige vindruene som dyrkes i Piemonte


Innholdsfortegnelse: 

  1. Druene, vinene, menneskene og landskapet
  2. Stor vinproduksjon av høy kvalitet
  3. De fire druetypene det lages mest vin av
  4. Andre druer som dyrkes i Piemonte

 

1. Druene, vinene, menneskene og landskapet


Piemonte er en av verdens beste vinregioner og et mekka for alle reise-, mat- og vinglade, og ligger nordvest i Italia. Regionen grenser til de franske alper i vest, Sveits i nord, Lombardia i øst og Liguria i sør.

Navnet Piemonte kommer fra piede og monte, som betyr fot og fjell. Og det er jo et passende navn ettersom Piemonte ligger ved foten av de majestetiske Alpene og Appenninene.  

Fjellene dekker 40 prosent av arealet, resten er kupert terreng som strekker seg ned mot elven Po som deler regionen i to. 

Piemonte representerer et mangfoldig og lidenskapelig vinlandskap og enestående viner med solid forankring i historien og frem til i dag.

Landsbyene ligger som små perler på en snor, strødd utover hele regionen. Hver by har sine unike viner og produsenter å by på, som viser hva det lokale terroiret er godt for.

Blant vinkjennere er Piemonte regnet som den ypperste regionen i Italia. Dog møter den meget tøff og hard konkurranse fra andre store vinregioner som Toscana, Sicilia og Veneto. 

Mange vil likevel hevde at ingen av dem som kan måle seg med raffinementet til vinene fra Piemonte. Eller? (Her vil de lærde strides.)   

Regionens tåkelagte bakker og åser har særlig de siste hundre årene høstet anerkjennelse verden over for druen Nebbiolo, fra ordet nebbia, tåke. 

Nebbiolo danner grunnlaget for berømte viner som Barolo og Barbaresco.

Disse i kombinasjon med Piemontes kulinariske mattradisjoner med hvite og sorte trøfler, hasselnøtter og sopp, har gjort regionen til et yndet reisemål. Spesielt blant dem som elsker mat og vin.

 

2. Stor vinproduksjon av høy kvalitet


I Piemonte produseres det vin på mer enn 53 500 hektar.

Av dette er 65 % rødvin mens 35 % er hvitvin. 16 av områdene har den italienske vinlovgivningens høyeste rangering DOCG, mens 46 har DOC. 

DOC er forkortelse for denominazione di origine controllata, mens DOCG er forkortelse for denominazione di origine controllata e garantita: en garanti for en geografisk opprinnelse.

Tilsammen utgjør disse rangeringene 65 % av den totale vinproduksjonen. 

I Piemonte er det mer enn noe annet sted viktig å ha kjennskap til druene for å forstå området. 

Det var sannsynligvis romerne som brakte med seg de første vindruene til Piemonte. Moscato er med rimelig sikkerhet en av druene de plantet der.

De største druene er de blå druetypene Nebbiolo, Barbera og Dolcetto, samt den nevnte grønne Moscatoen.

Hva piemontesisk vin angår, spiller de i denne sammenhengen rollen som solister. Det betyr imidlertid ikke at det ikke lages god vin av andre druer.

I kulissene finner man røde druer som Freisa, Brachetto, Grignolino og Ruchè, samt grønne druer som Arneis, Cortese og Erbaluce.

 

3. De fire druetypene det lages mest vin av


I resten av denne guiden skal vi ta for oss de fire hoveddruene, før vi til slutt tar en snartur innom noen av de andre druene som leker i kulissene. Og så finnes det selvsagt mange flere druetyper! La oss ha dem til gode til en annen gang.

Barbera

Barbera. Dette er en likandes kjempe. Druen har en aromatisk duft av kirsebær, mandler, nøtter og modne bringebær. 

At druen er tanninsvak gjør vinene mer tilgjengelige; de er syrefriske og med frisk frukt. Det gjør at det er vanskelig å mislike viner lager av Barbera. 

Barbera er også Italias tredje mest dyrkede drue, og står bak 50 % av all vin som dyrkes i Piemonte. Selv om den er den desidert viktigste druen i Piemonte, rangeres den kvalitetsmessig under Nebbiolo.

Mange gode viner laget av druen kommer fra byer som Alba og Asti.

Hva lagringsdyktighet angår, finnes det ingen gyllen regel for lagring av barbera. Dog kunne man kanskje si at tradisjonelt produserte utgaver ofte tåler mer lagring enn de moderne, men også her er det selvfølgelig unntak.

Nebbiolo

På druefronten er dette uten tvil Piemontes adel. Det er den eldste innfødte druen i Piemonte.

Navnet kommer trolig fra det italienske ordet for tåke, nebbia. Dette er kanskje fordi druen har et tåkete utseende, eller fordi den blir moden sent i oktober, samtidig som den berømte piemontetåken kommer sigende ned fra Alpene.

Nebbiolo har en duft av nøtter, modne kirsebær, sopp, trøffel, lær og tobakk. Druen har en syrestruktur og tanniner uten sidestykke. 

Etter å ha overlevd i hundrevis av år i Piemontes daler, har druen tilpasset seg regionen. Den stortrives her, men mistrives de andre steder på kloden. Det er særlig druens lagringsevne som har gjort den populær.

Nebbiolos evne til å lagres i kjelleren i tiår etter tiår har gjort den til Piemontes store vindrue.

Kjerneområdene for Nebbiolo-druen er Barbaresco og Barolo, men tett fulgt av områder som Gattinara, Roero, Ghemme og Boca nord i Piemonte. 

Dolcetto

Druen kalles ofte for den lille søte. Den er enkel å kombinere med mat, og har en gjenkjennelig sødme. Visuelt har den en tett purpurfarve, og vinene har middels syre og et fast tanninbitt i utgangen. 

Vinene skal normalt drikkes unge, men noen utgaver tåler lagring. Druen ses sjelden utenfor Langhe-regionen.

Smaken på viner laget av Dolcetto er generelt preget av mørke bær med en syrlig snert. Det vil si solbær, morell og kirsebær.

Smaken av mørke bær kommer gjerne i kombinasjon med lakris. Ikke sjelden er det også en mandelaktig, lett bitter tone i avslutningen.

Moscato

Denne grønne druen er det mange som elsker – men den er ikke for alle. Druen har duftnoter av hyllebær, sitrusfrukt og blomster. Etter Barbera, er dette Piemontes mest beplantede drue.

Av Moscato-produksjonen går kun 14 % til produksjon av hvitvinen Moscato d’Asti; resten benyttes til produksjon av den sprudlende Asti Spumante.

Her lages det mye bra i dag, men store produsenter som Cinzano og Martini har gitt mange et ambivalent eller hatforhold til denne druen. 

4. Andre druer som dyrkes i Piemonte

I tillegg til de tre store rødvinsdruene, byr regionen også på viner laget av flere røde druer.

Freisa 

Er en gammel og populær drue i Piemonte, men den fikk aldri sin store renessanse etter vinlusen Phylloxera på slutten av 1800-tallet. Den gir viner med store mengder tanniner og syre. Høres det kjent ut? 

Freisa har med andre ord likhetstrekk med nebbioloen. Forskjellen er at Freisa har en mer dyplilla farge og fruktighet. Og i motsetning til viner laget på Nebbiolo, skal disse drikkes unge. 

Brachetto

Er en drue med duft av bringebær, ferske jordbær, roser og vanilje. Dette gir viner med rosa fruktighet som er søt og boblende på smak. 

Druen gir oss en av de mest særegne vinene i Piemonte. Den er en blå parallel til den grønne moscatoen fordi druen brukes til å lage en lett musserende dessertvin med lavt alkoholinnhold.

Dessertvinene laget på denne druen er blitt meget populære de siste årene.

Produsentene klarer faktisk ikke å dekke etterspørselen etter denne søte, alkoholsvake og perlende rosa vinen. Den er for eksempel perfekt til bringebær- og jordbærdesserter. 

Av druen lages det i tillegg tørre og ikke-musserende utgaver, samt noen sjeldne sent innhøstede passito-varianter, som dessverre er blitt vanskelige å få tak i. 

Grunnen til det er at de er vanskelige å produsere, samtidig som de har vært lite etterspurt. Men det som lages, blir til en tyktflytende dessertvin som kan lagres opp mot hundre år! 

Grignolino

Er en populær lokal druetype i Piemonte. Den ses sjelden utenfor hjemtraktene. Navnet betyr “druestein” på lokal dialekt. 

Druen gir en vin med en lys og lett stil, men kombinert med et nærmest ekstremt tannininnhold og svak farge, er ikke dette en vin for hvermannsen.

Duften er preget av urter og røde bær, og druen dyrkes på kun ni hektar.