I denne artikkelen vil jeg sette lys på sjokoladens historie i et italiensk perspektiv, og kanskje får du vite noe om sjokolade som du ikke visste fra før. 

Utsøkt sjokolade med utspring fra Torino 

Da jeg smakte gianduiotti, som du skal få stifte bekjentskap med i denne artikkelen, for første gang, trodde jeg omtrent himmelen skulle falle ned i hodet på meg

En så fløyelsmyk og velsmakende sjokolade - hvordan var det mulig?

Innhold: 

1. En by med tidlige ekstravanse vane
2. Sjokoladens historie i Torino
3. Kakao blir en mangelvare
4. Gianduja blir født
5. Varianter av sjokolade fra Torino
6. Forskjellen på varm sjokolade og Bircerin
7. Påskeegg av sjokolade
8. Besøk sjokoladefestivalen

En by med tidlige ekstravanse vaner

Torino hadde allerede på 1700-tallet blitt en stor by i europeisk målestokk. Her fantes svært tidlig det vi idag kaller kontinentale vaner. 

Piemontes hovedstad og adel befant seg her. De hadde raffinerte vaner, rikdom, stil og enorme slott både i og utenfor byen. 

Og lenge før Milano, var byen Italias ledende motehovedstad, som følge av kongehuset Savoia.

En overdårdig utelivskultur

Stadig nye kafeer og restauranter åpnet i Torino, og gourmeter, sjokoladeprodusenter og andre som levde for ganens lyster, strømmet til byen.

Torino ble på mange måter et europeisk sentrum for livsglede, og man fikk det vi i dag betegner som en levende utelivskultur.

Kongene og prinsene fra Savoia-familen som etablerte seg i Piemonte rundt 1024-1025, hadde etter hvert forbindelser over hele verden og de fikk ofte besøk utenfra. 

Deres måte å tilfredsstille gjestene på - var å tilfredsstille deres ganer.  

Eksempler på produkter og retter som har kommet ut av kongehuset Savoia er brødpinnene Grissini og kjeksen Savoiardi (som brukes i Tiramisù). 

Sjokoladens historie i Torino

Allerede i 1678 ble det gitt flere lisenser i Torino for å produsere sjokolade.

Mange år før, allerede i 1559, var Emanuele Filiberto, en hertug i kongehuset Savoia her i Torino - den første kjente personen som introduserte sjokolade i Italia.

Hertugen hadde fått smake sjolokade i flytende form hos Kongen av Spania da han var på besøk hos spanjolene, for på den tiden var spanjolene de eneste europeerne som importerte kakaobønner.  

Torino som by og Piemonte som omland har derfor hatt en ledende rolle i sjokoladens historie i Europa, såvel som i Italia - allerede fra 1560-tallet og utover. 

Tilbake til Torino fikk han med seg kakaobønner og oppskriften på sjokolade, og de første lisensene til å produsere sjokolade utenfor kongehuset Savoia ble gitt i 1639 til en konditor i Torino. 

Varm sjokolade i flytende form ble vanlig å finne rundt om i Torino allerede på 1600-tallet.   

Kakao blir en mangelvare 

Det kontinentale systemet som Napoleon Bonaparte innførte i 1806 førte til at britiske skip ikke nådde de sentrale havnene i Europa.

Derfor ble blant annet kakaobønner, som britene importerte i store mengder på denne tida, en mangelvare til langt utpå 1800-tallet.

Den franske hærføreren holdt en jernhånd over hele Europa mellom 1796 og 1814. 

Torino var også under fransk kontroll. Her halshugget franskmennene så mange som 423 personer i årene mellom 1800-1814 på et torg kalt Piazza Carlina.

Gianduja blir født 

I 1819 oppfant en mestersjokolademaker av sveitsisk opprinnelse, Giacomo Martino Bianchini, en maskin som revolusjonerer måten å produsere sjokolade på, og fikk fra kongen eksklusiv bruk av denne maskinen i ti år. 

Maskinen, som beveger seg takket være hydraulisk kraft, er i stand til å male, rense, koke og velge ut kakaoen, blande den med sukker og krydder, for til slutt å fremstille det ferdige produktet. 

Ifølge oppfinneren er mekanismen i stand til å fungere ved hjelp av én enkelt operatør og slik redusere produksjonstiden til sjokoladen betydelig, og med det også produksjonskostnadene.

Året etter leide Bianchini garveriet Watzembourn i ni år og installerte maskinen sin der: dermed ble den første sjokoladefabrikken i Torino født. Tidligere ble sjokoladen produsert utelukkende for hånd, i små butikker.

Selskapet tar navnet "Landò sjokoladefabrikk" (fra kallenavnet til Watzembourn-familien, leietaker av bygningen). Bianchini eier også noen salgssteder i Via Santa Teresa 7 og 8 og i Contrada Dora Grossa 33 i Torino. 

Bianchinis maskin vil få mange offisielle anerkjennelser, men dessverre dør oppfinneren for tidlig i 1837. 

Pierre Paul Caffarel - vil nå overta virksomheten - på grunn av dens ufortjente mekanisme. 

Ifølge Caffarel ga oppfinnelsen til Bianchini langt fra ønsket fortjeneste, på grunn av de høye kostnadene ved drift og reparasjon.

Han kjøper også en vanndrevet maskin i Genova, oppfunnet av en mann ved navn Bozzelli, og denne revolusjonerende maskinen hadde en kapasitet til å kunne produsere mer enn 300 kilo sjokolade per dag. 

På tross av svært høye avgifter, kjøper Caffarel opp garveriet for å kunne bruke vann fra elva Po til sjokoladedproduksjonen sin.

Den store etterspørselen i Torino gir ham mot til å satse, og han gjør selskapet om til Caffarel & sønner. De var de eneste med mekanisk produksjon helt frem til 1851.

En sjokolatør ved navn Michele Prochet ble etter hvert Caffarels kompanjong, og de tok senere navnet Caffarel Prochet & co

Prochet er en av Torinos mest fremtredende sjokolatører på denne tiden. 

Året er 1865 og kakao er en stor mangelvare. De klarer ikke å dekke den enorme etterspørselen! 

Det er da den smarte sjokolatøren Prochet får den geniale ideen om å spe ut kakaomassen med hasselnøtter fra Le Langhe. 

Dermed fødes Gianduja, en mykere sjokolade som inneholder 30 % hasselnøtter. 

Sjokoladen blir etterhvert kalt Gianduiotto, oppkalt etter en ekte piemonteser, kledd i karnevalsdrakt.

Varianter av sjokolade fra Torino 

Jeg har nevnt hvor god den er…. Men la meg bare understreke det en gang til!

For den kvalitetsbevisste sjokoladeelsker er giandiuotti et must, og når man går på kafè i Torino får man ikke sjelden en liten gianduiotto til kaffen. 

Da vet man med sikkerhet at man er en ønsket gjest!

Men man lager selvsagt ikke bare Gianduiott-sjokolade i Torino…

Noen andre gode sjokolader

• Praliner med kirsebær i sprit som vi ofte bare kaller boeri. Det ser ut til at disse sjokoladene ble født i Sveits, men de er også veldig kjente i Piemonte.
• Cremini er en konfekt i tre lag der gianduia er skilt fra en hasselnøtt-, kaffe- eller sitronsjokolademasse. Disse søte delikatessene ble oppfunnet av Baratti & Milano.
• Cri cri – en rund sjokolade med hasselnøtt inni, dekket med små sukkerkuler på utsiden.

Den sjarmerende historien bak Cri-Cri

Den runde konfekten i farget papir, trukket med sjokolade og dekorert med mompariglia (bittesmå hvite sukkerkuler), kalles i dag for cri-cri, og det er det en søt grunn til. 

Legenden forteller om en ung jente ved navn Cristina som bodde i Torino på slutten av 1800-tallet, og som tjente til livets opphold ved å sy vakre kjoler til damene i kongehuset Savoia.

Cristina hadde en svært forelsket kjæreste, en student fra Torino som kalte henne ved diminutivet "Cri". 

Når de to var på date, dro gutten først innom en lokal kakebutikk hvor han kjøpte disse deilige sukkerbelagte sjokoladene. 

Konditoren som kjente dem begge og så kjærligheten deres blomstre, visste hvordan studenten pleide å kalle forloveden sin, så hver gang gutten gikk for å kjøpe pralinene spurte hun: "Cri?" og han svarte med et lykkelig: "Cri!"

Eier av konditoriet var vitne til denne scenen flere ganger, og til ære for de to svært forelskede bestemte hun seg for å omdøpe de søte sjokoladene til "cri-cri" - for å hedre den rene og skjære gleden mellom de to nyforelskede.

Forskjellen på varm sjokolade og Bircerin 

Hos Baratti & Milano får du mørk, tykk sjokolade. Og vil du - kan du velge å få med pisket krem! 

Til nå har vi snakket om sjokolade, men som vi har vært inne på, er Torino også kjent for varm sjokolade og andre kakaobaserte drikker.

Mellom det syttende og attende århundre ble varm sjokolade så høyt verdsatt av kongehuset Savoia at den ble servert som en del av Merenda Reale, et rituale bestående av bakverk og andre delikatesser. Merenda tjente til å dempe adelens sult mellom lunsj og middag.

I dag er denne skikken å finne på mange historiske kafeer.

Du kan for eksempel bestille din Merenda Reale i Torino med forskjellig type bakverk hos Gelateria Pepino - og du bør også prøve deres is Pepino, som kommer i en rekke ulike smaker. Denne isen er overtrukket av sjokolade og ble oppfunnet i 1939. 

Og fjerner man ordet “reale” - kongelig - står man igjen med kun merenda, som vi kan oversette med mellommåltid. Barn, og iblant voksne, tar seg gjerne en liten “merenda” i det lange mellomrommet mellom lunsj og en sen middag - og den er som regel søt. 

Bicerin 

I tillegg til varm sjokolade dukket en annen drikk opp i andre halvdel av det attende århundre: Bicerin. Ingrediensene er kaffe, sjokolade og melkeskum. 

En gang i tiden ble hvert element servert hver for seg, men siden 1800-tallet ble det vanlig å servere dem i samme glass.

Oppfinnelsen til denne drikken, som vi kan betrakte som et sant symbol på gastronomi i Torino, skyldes blant annet den historiske Caffè al Bicerin som fortsatt i dag holder den originale oppskriften hemmelig.

På Piazza della Consulata finner du den historiske Caffè al Bicerin. 

Påskeegg av sjokolade 

Hvor stammer påskeegget fra?

Opprinnelsen til sjokoladeegget kan spores tilbake til solkongen, Ludvig XIV. Det var han som første gang, på begynnelsen av 1700-tallet, fikk sin hoff-konditor til å lage et påskeegg av kakaokrem.

Skikken med å gi hverandre påskeegg er imidlertid eldre og stammer fra tidlig middelalderen. Grunnen til at man gir hverandre nettopp egg, er ikke tilfeldig. Siden antikken har denne råvaren hatt en enorm symbolverdi. I noen kulturer dannet jorden og himmelen et egg, et symbol på liv.  For de gamle egypterne var egget i stedet opphavet til alt og omdreiningspunktet for de fire elementene (luft, vann, jord og ild). Siden naturen gjenoppstår om våren, elsket perserne å unne seg egg, et symbol på nytt liv.

Sjokoladebyen Torino sine påskeegg.

I Torino var en av kongene i huset Savoia på besøk hos spanske-kongen i Madrid i 1559 hvor han under dette besøket smakte på varm sjokolade. 

Spanskekongen var den eneste som importerte kaffebønner til Europa på denne tiden, og vi kan derfor med sikkerhet si at Emanuele Filiberto di Savoia var den første italieneren som smakte sjokolade. 

Tilbake til Torino fikk han med seg kakaobønner og oppskriften på sjokolade, og de første lisensene til å produsere sjokolade utenfor kongehuset Savoia ble gitt i 1639 til en konditor i Torino.  

Og siden da har det oppstått uttallige sjokoladeprodusenter. 

Hvilket barn ville vel ikke likt å få et av disse sjokoladeeggene til påske? 

Besøk sjokoladefestivalen

CioccolaTò er et uunngåelig møte for alle sjokaleelskere. 

Ulike arrangementer, men også workshops og demonstrasjoner følger etter hverandre i løpet av dagene festivalen varer. 

Den holdes fra slutten av oktober til første helgen i november hvert år (i 2023 går festivalen fra 27. oktober til 5. november.)

Det er virkelig en opplevelse å ta seg gjennom gatene og se alle standene med de ulike variantene av sjokolade som du kan smake på fra alle produsentene.

Så da vet du hvor du skal gå - om du er en ekte sjokoladeelsker.

Besøk Facebook siden deres for å holde deg oppdatert om eventet og sjokolade fra Torino