Italienske klassikere

Gjennom sine regissørers visjonære tilnærminger har de italienske klassikerne påvirket filmskapere over hele verden og bidratt til å forme filmkunstens språk og uttrykk. 

De er filmene vi aldri glemmer, og som forblir i hjertene våre til evig tid. 

Hei, jeg er Thea

Guiden er delt inn i seks deler: 

Italienske klassikere, nye kritikerroste filmer, lett underholdning, dokumentariske , TV-serier og filmer fra Italia med engelsk tale.

Du finner link til alle sjangere i menyen i toppen.  

Jeg vil oppdatere den med filmer som DU er interessert i, så la meg spørre - vil du at at jeg skal sende deg oppdateringene? 

Ja takk

La dolce vita (1960)

Regi: Federico Fellini
Genre: Drama, komedie
Tale: Italiensk, Engelsk
Tilgjengelig på: SF Anytime

La Dolce Vita er en innovativ italiensk film regissert av Federico Fellini, utgitt i 1960. Vi trer inn i 50-tallets dekadente kafé- og sosietetsliv, med filmstjerner, intellektuelle, skandalepresse, millionærer, horer og aristokrater.

Journalisten Marcello har ambisjoner om å være en seriøs skribent, men livnærer seg ved å dekke sensasjonsstoff for tabloidpressen.

Vi følger Marcello der han tar seg gjennom Romas pulserende natteliv og dekadente sosiale miljøer.

Gjennom en serie av episodiske hendelser utforsker filmen temaer som kjendiskultus, materialisme, eksistensiell tomhet og søken etter mening i en verden preget av overflod.

Tittelen La Dolce Vita, som oversatt betyr "det søte livet", refererer til den hedonistiske livsstilen til karakterene i filmen, der de streber etter momentan glede og spenning uten tanke for morgendagen.

Fellini utforsker imidlertid også den mørkere siden av denne livsstilen; tomheten og desillusjonen som ligger bakenfor det ytre dekket av glitter og glamour.

La Dolce Vita var en revolusjonerende film for sin tid, både i form og innhold. Fellinis visuelle stil, preget av drømmeaktige sekvenser, surrealistiske elementer og kraftige kontraster, brøt med konvensjonene og etablerte ham som en av de mest innflytelsesrike filmskaperne på 1900-tallet.

Filmen var også kontroversiell på grunn av sin skildring av moralsk forfall og religiøs kritikk, noe som førte til sensur og debatt.

Den legendariske statusen til "La Dolce Vita" kan tilskrives dens betydelige innvirkning på filmhistorien og dens evne til å fange et tidsbilde som fortsatt i dag føles relevant.

Filmen blir ofte sett på som en av de fremste representantene for italiensk neorealisme og en av de mest betydningsfulle filmene i den italienske filmkanonen.

Fellinis mesterverk fortsetter å fascinere og inspirere filmskapere og publikum over hele verden.

C’eravamo tanto amati (1970)

Regi: Ettore Scola
Genre: Drama, komedie
Tale: Italiensk
Tilgjengelig: filmoteket.no

Denne filmen, som på norsk heter Vi som elsket hverandre så høyt, så jeg nylig sammen med elevene mine, og jeg minnes denne kvelden som melankolsk, men fin.

Den handler om hvordan tiden er forgjengelig, hvordan det vi opplever, alle øyeblikkene, som vi lever i hver dag og tenker at vi alltid skal leve i - plutselig er forbi, de er blitt til minner. 

Den handler også om 30 års italiensk historie og er en nydelig blanding av komedie og sosiopolitisk tidsbilde.  

Vennskapet mellom tre menn og en kvinne skildres fra andre verdenskrig til midten av 1970-tallet, og gjennom deres idealistiske kamp for et bedre samfunn, vises et stykke italiensk historie.

De tre mennene møtes som unge partisanere i fjellet, og går etterkrigstiden i møte med friskt mot. Så faller to av dem for den samme kvinnen, en av dem gjør suksess mens de andre sliter, og slik fortsetter livet å sette sitt preg på dem, hver på sin måte, og når de møtes igjen, er noen ting akkurat som før, andre ting er tapt for alltid.

Og stamkafeen er ikke som den en gang var… 

Filmen er dedikert til Vittorio De Sica, som døde under innspillingen, og regnes som et av Scolas mesterverk.

Filmen hyller også andre kinematografiske sjangere og regissører som Federico Fellini, Michelangelo Antonioni, Roberto Rossellini og Alain Resnais.

Den vant en rekke priser og har en kjær plass i manges hjerter.

La vita è bella (1997)

Regi: Roberto Benigni
Genre: Drama, komedie
Tale: Italiensk, tysk
Tilgjengelig: Filmoteket.no / SF Anytime

Livet er herlig er sannsynligvis den mest internasjonalt anerkjente og prisbelønte italienske filmen noensinne!

Manuset, musikken og skuespillerne gjør det til en uforglemmelig film som får oss til å le og gråte og kjenne intens varme og lykke samtidig som hjertet blør! 

Roberto Benigni både regisserte og spilte i filmen, som vant tre Oscar, og ble hans store gjennombrudd.

Handling:
Her møter vi den skøyeraktige Guido (Roberto Benigni), en livsglad jødisk bokhandler i det fascistiske Italia under andre verdenskrig.

Ganske snart møter han sitt livs utkårede, Dora, spilt av Nicoletta Braschi, som også var og er hans kone i virkeligheten, og de får en sønn sammen. 

Når krigen bryter ut, blir familien sendt til konsentrasjonsleir, og Guido bruker sin livlige fantasi til å beskytte sin unge sønn, Giosuè, fra de grusomme realitetene i nazistenes leir.

Filmen greier det mesterstykket å hele tiden balansere mellom det hjerteskjærende og det håpefulle.

På tross av de dystre omstendighetene greier Guido å overbevise sønnen sin om at hele opplevelsen er en del av et stort spill der premien er en ekte tanks som venter på dem - hvis de vinner!

Det er denne blandingen av humor, kjærlighet og overlevelsesvilje som gjør Livet er herlig så uforglemmelig.

Roberto Benignis energiske skuespill og hjertevarme regi tar oss gjennom selv de mørkeste øyeblikk uten å miste håpet av synet.

La vita è bella er kanskje en av de høyest elskede italienske filmene gjennom tidene, og etter filmen var det mange som åpnet vinduet sitt og ropte av full hals: Buongiorno principessa!

Boccaccio 70 (1962)

Regi: Fellini, Visconti og De Dica
Genre: Komedia, drama
Tale: Italiensk
Tilgjengelig på: SF Anytime

Visstnok en av de mest unike filmene i moderne filmhistorie, fra format til utførelse, men jeg har ennå ikke sett denne filmen! (Har den på lista).

Filmens fire episoder er signert av de italienske mesterregissørene Fellini, Visconti, Monicelli og De Sica.

Og kvinnene som spiller hovedrollen i hver film har minst like stor stjernestatus: Sophia Loren, Anita Ekberg, Romy Schneider.

Le Tentazioni del Dottor Antonio av Federico Fellini er spesielt hyllet. Ettersom det er en kortfilm, er den mindre kjent enn hans langfilmer, men inneholder alle de karakteristiske elementene i en Fellinifilm som humor, ironi, surrealisme og sprø innfall. 

Hver episode spiller på temaene til 1300-tallsforfatteren Giovanni Boccaccio - kjærlighet, modernitet og menneskelighet.

Roma citta apertà (1945)

Regi: Roberto Rossellini 
Genre: Drama
Tale: Italiensk
Tilgjengelig på SF Anytime, med svensk tittel, Rom öppen stad

Den 24. september 1945 ble Roberto Rossellinis Roma, åpen by vist offentlig for første gang på Quirino-festivalen i Roma.

Filmen markerer begynnelsen på italiensk filmatisk neorealisme (et begrep som kom til etter år 1946 for å betegne den italienske filmen som ønsker å bringe Italia som nettopp har dukket opp fra krigen til lerretet). 

Det er den første filmen i Rossellinis såkalte antifascistiske trilogi, etterfulgt av Paisà (1946) og Germania anno zero (1948).

Tallrike karakterer representert i filmen er inspirert av ekte mennesker som levde under nazistenes okkupasjon av Roma (8. september 1943 – 4. juni 1944).

Karakteren til Don Pietro Pellegrini, spilt av Aldo Fabrizi, er basert på figurene til Don Pietro Pappagallo og Don Giuseppe Morosini, to motstandsdyktige prester drept av nazi-fascistene. 

Karakteren Pina (Anna Magnani) er inspirert av Teresa Gullace, drept i Roma av en tysk soldat 3. mars 1944 mens hun protesterte mot mannens arrestasjon. 

I Giorgio Manfredi, spilt av Marcello Pagliero, kan vi trekke linjer til Celeste Nagarville, en antifascistisk og viktig eksponent for det italienske kommunistpartiet (Nagarville er selv blant manusforfatterne sammen med Federico Fellini og Sergio Amidei). 

Historiene til filmens hovedpersoner er mesterlig flettet sammen til én enkelt historie og satt inn i folkelige scenarier med vanlige mennesker, for å skape en symbiose mellom film og virkelighet. 

Rossellini blander realisme med melodrama gjennom den dramatiske historien om en kollapset samfunnsorden og et land som er i ferd med å endres. 

Den ikoniske scenen til Anna Magnani (Pina), drept av tyskerne foran øynene til sønnen hennes, går inn i den kollektive fantasien mens hun løper etter lastebilen som hennes forlovede ble bortført i. 

Umiddelbart etterpå er den forsvarsløse kroppen, i Don Pietros armer, en mektig ode til Michelangelos Pietà. 

Roma, åpen by har en rik historisk betydning og kinematografisk teknikk. Den har ingen lykkelig slutt. 

Regissøren begynte å filme to måneder etter frigjøringen av byen, og hele filmen er gjennomsyret av ønsket om at det som skjedde under krigen ikke skal gå tapt i lengselen.

Tittelen viser til uttrykket "åpen by" som viser til artikkel 25 i Haagkonvensjonen fra 1907 om vaner og skikker for krig på land som etablerer "forbud mot å angripe og bombe forsvarsløse byer". 

Statusen tilskrives også under hensyntagen til byens spesielle historisk-kunstneriske interesse: Roma har alle disse egenskapene og ble erklært som en "åpen by" av italienske myndigheter 14. august 1943, men ble aldri anerkjent som sådan av tyskerne, som i stedet utnyttet det i til kraftig undertrykning av befolkningen.

[kilde: rivoluzionimodena900.it]

Handling: 

Året er 1944. Mussolini har falt og nazistenes støveltramp lyder gjennom på Romas gater. Vi følger en arbeiderkvinne, en katolsk prest og en motstandsmann som personifiserer det vanlige menneskets kamp mot overmakten. Rossellinis film ble spilt inn på sluttstadiet av krigen med manus av Fellini.

La terrazza (1980)

Regi: Ettore Scola
Genre: Drama
Tale: Italiensk
Tilgjengelig på: Filmoteket.no

Denne filmen har en kul twist som jeg ikke skal avsløre her, jeg har nylig sett den for første gang. Det er en lang film, manuset er ekstremt godt skrevet med flere forbløffende dialoger. 

Skuespillerne snakker tydelig, men jeg vil likevel si at filmen holder et ganske høyt nivå språkmessig. Filmoteket har dessverre kun norske tekster, ikke italienske.

Handling: 
Vi følger fem gamle venner som møtes jevnlig. De er alle intellektuelle med posisjoner i det venstreorienterte kulturmiljøet. Men de er også over femti år, mer eller mindre utbrente og desillusjonerte, og føler at livet glir ut av hendene deres. 

La Terrazza vant prisen for beste manus og prisen for beste kvinnelige birolle med Carla Gravina.

I Vitelloni (1963)

Regi: Fellini
Genre: Drama, komedie
Tale: Italiensk
Tilgjengelig på: Viaplay.no

Regissør Stanley Kubrick publiserte en rangering av sine favorittfilmer gjennom tidene i 1963, hvor denne dukker opp på førsteplass.

Filmen tar oss med til en kystby i Italia og følger livene til en gruppe unge menn, kalt "vitelloni", som bokstavelig talt betyr "de store kalvene" på italiensk, men som på norsk er oversatt med dagdriverne.

Handlingen kretser rundt en gruppe venners liv og opplevelser gjennom en ett års periode. Alle sammen sliter med å finne sin plass i verden og å ta ansvar for sine egne liv. De bruker mesteparten av tiden sin på å flørte, feste og drømme om en bedre fremtid uten egentlig å gjøre noe for å oppnå det.

Hovedpersonen, Moraldo, spilt av Franco Interlenghi, skiller seg litt ut fra vennegjengen ved å vise tegn til å ville gjøre en reell endring. Gjennom filmen utforsker Fellini temaer som ungdommelig usikkerhet, drømmer, og behovet for å finne mening i livet.

"I Vitelloni" regnes som en av Fellinis mest personlige filmer, og den markerer også begynnelsen på hans ikoniske stil som senere skulle gjøre ham til en av de mest anerkjente filmskaperne i verden. Filmen er et vakkert portrett av ungdommens sårbarhet og drømmer, og den gir også et fascinerende innblikk i italiensk kultur på 1950-tallet. 

Teorema (1968)

Regi: Pier Paolo Pasolini
Genre: Drama
Tale: Italiensk
Tilgjengelig: filmoteket.no

"Teorema" er en kontroversiell og dypt symbolsk italiensk film Regi: Pier Paolo Pasolini, han skrev også en bok med samme navn.

Teorema utforsker temaer som religion, seksualitet, materiell besettelse og individuell frigjøring gjennom en surrealistisk fortelling som utfordrer konvensjonelle normer og verdier.

Handling: 
En mystisk og karismatisk fremmed, spilt av Terence Stamp, ankommer en velstående italiensk families hjem og forandrer gradvis livene til hver av familiemedlemmene på dramatisk vis. Han starter intime forhold med både familiens mor, far, sønn, datter og hushjelp, før han forlater dem like plutselig som han kom.

Tittelen "Teorema" refererer til det matematiske begrepet for en bevist påstand, og filmen utforsker ideen om et metaforisk teorem som presenteres av den mystiske fremmede - at alle medlemmene av familien må gå gjennom en slags åndelig eller følelsesmessig transformasjon etter å ha møtt ham.

Pasolini utforsker også temaet klassekonflikt og samfunnskritikk gjennom sin skildring av den rike familien og deres forhold til arbeiderklassen. Filmen vever sammen realistiske scener med drømmeaktige sekvenser og symbolikk, og skaper et fascinerende og gåtefullt filmatisk univers.

Teorema ble møtt med kontrovers og sensur da den ble utgitt, på grunn av sin eksplisitte skildring av seksualitet og dens utfordring av katolsk dogma. Likevel har filmen blitt beundret for sin visuelle skjønnhet, sin dype symbolske betydning og dens eksperimentelle tilnærming til filmskapning.

Teorema har oppnådd kultstatus i årene etter sin utgivelse.

Una giornata particolare (1977)

Regi: Ettore Scola
Genre: Drama
Tale: Italiensk
Tilgjengelig: Filmoteket.no

Folk som ser denne filmen sier at den risser seg inn i minnet. 

En spesiell dag er en antikrigsfilm uten blod og bomber, som undersøker temaer som ensomhet, undertrykkelse, kjønnsroller og menneskelig forbindelse, gjennom et intimt portrett av to ensomme sjeler som møtes på en skjebnesvanger dag.

Filmen utspiller seg i Roma den 6. mai 1938, dagen da Adolf Hitler besøker Mussolini i Italia. Alle Romas innbyggere er ute i gatene for å feire toppmøtet, foruten to mennesker som befinner seg i en boligblokk langt borte fra jubelen. 

Vi møter Antonietta, en hjemmeværende husmor, og Gabriele, en tidligere journalist som er forvist og på flukt fordi han, som det langsomt avdekkes, er homofil. 

Tittelen refererer til den spesielle dagen da handlingen i filmen finner sted, men det indikerer også det spesielle forholdet som utvikler seg mellom Antonietta og Gabriele i løpet av denne dagen.

Filmen dykker dypt inn i de psykologiske og emosjonelle lagene av deres møte, og avslører gradvis deres indre sårbarheter og lengsler, mens de utfordrer hverandres verdensbilder, verdisyn og selvinnsikt. 

Scola makter det kunststykke å fortelle en vakker, egenartet kjærlighetshistorie samtidig som han gir en politisk analyse av fascismen i enkeltmennesket og i Italia i 1938.

Filmen er også kjent for de fremragende skuespillerprestasjonene til Sophia Loren og Marcello Mastroianni.

Cinema Paradiso (1988)

Regi: Giuseppe Tornatore
Genre: Dramakomedie
Tale: Italiensk
Tilgjengelig: SF Anytime

​​

​​

En av de tre filmene folk oftest har som sin favoritt (de andre to er Il postino og La vita è bella)!

Filmen tar oss med på en intens reise gjennom livet til Salvatore "Toto" Di Vita, en gutt som vokser opp i en liten landsby i Italia etter andre verdenskrig og som elsker film - Il cinema - over alt annet på jord. 

Handlingen sentrerer seg rundt Totos nære forhold til den lokale kinomaskinisten, Alfredo, som blir en mentor og farfigur for ham. Gjennom deres forhold, og gjennom Toto's kjærlighet til filmens verden, utforskes livets store temaer. 

En av hovedtemaene i filmen er filmens rolle som kunst og dens evne til å påvirke og berøre mennesker på en dypt og personlig måte. 

"Cinema Paradiso" hyller filmens magi og dens evne til å skape uforglemmelige øyeblikk og forbindelser mellom mennesker.

Filmen har blitt hyllet av både kritikere og publikum for sitt hjertevarme budskap, strålende skuespill og vakre visuelle estetikk. 

En sann klassiker innen italiensk film.

Karakterene snakker noe dialekt (sluker ordene litt), men ikke la det stoppe deg fra å se filmen og forsøke å plukke opp noen ord og uttrykk. 

Il postino - Postmannen (1994)

Regi: Michael Radford
Genre: Drama
Tale: Italiensk
Tilgjengelig på: Filmoteket.no

Når den berømte dikteren Pablo Neruda flykter fra regimet i Chile til en liten italiensk øy, forandres livet til den unge fiskeren Mario. Neruda mottar store mengder post, og for å takle den økte belastningen må Mario hjelpe det vanlige postbudet på øya.

Mario har ikke mye utdannelse, men begynner snart å interessere seg for poesi, og et vennskap begynner å utvikles mellom ham og dikteren. Når Mario forelsker seg i Beatrice, som jobber på øyas eneste kafé, innser han at poesi kan hjelpe ham med å uttrykke hvordan han føler det for henne. 

Postmannen ble nominert til fem Oscar-priser i 1996, inkludert beste film, beste mannlige hovedrolle og beste regissør.

Den er filmet delvis på øya Procida utenfor Napoli og Salino utenfor Sicilia, og inspirert av romanen Nerudas Postmann (Ardiente paciencia) av den chilenske forfatteren Antonio Skármeta. 

Filmen har en tragisk historie i at Troisi, som spiller den fabelaktige rollen som postbudet, og som dessuten er medregissør på filmen, ble syk under innspillingen, og døde noen få timer etter siste scene. Mange av scenene hans mot slutten er filmet fra brystet og opp, og han måtte bruke stuntman til å sykle oppover de bratte klippene. 

Vær obs på at karakteren Neruda snakker en blanding av italiensk og spansk. Han er likevel lettere å forstå enn flere av de andre karakterene i filmen, som snakker dialekt og “sluker” ordene litt.  

Il postino står for mange som en av de vakreste filmene i italiensk historie.

Brutti, sporchi e cattivi - Ugly, Dirty and Bad (1976)

Regi: Ettore Scola 
Genre: Komedie
Tale: Italiensk
Tilgjengelig på: Filmoteket.no

Filmen tar oss med til de fattige og kaotiske forstedene i Roma, der vi følger den ekstremt dysfunksjonelle og fargerike familien Cariddi.

Handlingen utforsker livene til de ulike medlemmene av familien, ledet av den egoistiske og tyranniske Grecia Cariddi (Nino Manfredi), som lever i et salig kaos av kriminalitet, fattigdom og skurkaktige handlinger.

Til tross for fattige kår, er familiemedlemmene fylt av livsglede og en slags brutal ærlighet som gjenspeiler deres kamp for overlevelse i det vanskelige miljøet de befinner seg i.

Filmen blander komedie med mørk satire når den skildrer den absurde og ofte groteske hverdagen til Cariddi-familien. Den utforsker også temaer som klasseforskjeller, sosial urettferdighet og menneskelig verdighet, og er både rørende og provoserende. 

Filmen ble en stor suksess og har vunnet en rekke priser.

Fellini 8 ½ (1963)

Regi: Federico Fellini 
Genre: Drama
Tale: Italiensk
Tilgjengelig på: Filmoteket og HBO

"The best film ever made about filmmaking" - Chicago Sun Times.

Filmregissøren Guido Anselmi lider av idétørke og klarer ikke å komme videre med filmen sin. Presset og frustrert dykker han på psykoanalytisk vis ned i fragmentariske barndomsminner, mareritt, og dagdrømmer.

8 ½ er kjent som filmregissørerenes favorittfilm og regnes som et av hovedverkene i filmhistorien.