Det er ikke tull: Jeg lÊrte italiensk gjennom film. Og nÄ vil jeg fortelle hvordan.
Jeg var 19 Är og bodde i Bologna med tre venninner, og hver gang vi fikk brev i postkassen vÄr, kom vÄr gamle nabo, Luigi, og leverte dem pÄ dÞra med skjelvende hender.
Han sa noe, men i starten forstod vi ikke hva, sĂ„ vi takket bare mange ganger, grazie, grazie, grazie.Â
Etter noen uker begynte vi Ă„ tyde ord, francobolli, collezione.
Han samlet pĂ„ frimerker og ville ha de norske frimerkene vĂ„re! Vi ga dem til ham.Â
Men han sa noe mer som det skulle ta enda noen uker fĂžr jeg forstod: Sottotitoli in norvegese.Â
Norske tekster? Ja, Luigi hadde en projektor i stua, og han ville vi skulle komme og se italiensk film med sottotitoli i norvegese.Â
Ă
ret var 2002 og for Luigi var det hightech Ä kunne sette pÄ valgfri teksting til filmene.
Vi kom en sÞndag ettermiddag kl 14 og sÄ ikke bare én, men to filmer, pluss en snutt av en tredje.
Dette gjentok seg hver sĂžndag sĂ„ lenge jeg bodde i den leiligheten.Â
Mot slutten av filmen, idet rulletekstmusikken kom, reiste han seg opp og veivet med armene.
Luigi elsket film og jeg hadde mange store filmopplevelser i stua hans.
Og jo mer jeg sÄ, jo mer forstod jeg.
Det er klart man ikke kan lÊre et sprÄk av film alene.
Men tenk pĂ„ hvordan vi lĂŠrte engelsk. Var det ikke nettopp gjennom filmer og serier?Â
I dag trenger vi ingen Luigi til Ă„ vise oss filmene (selv om det ville vĂŠrt koselig).
Vi kan strĂžmme den fra sofakroken vĂ„r med eller uten projektor.Â
Men for at vi skal orke det, mÄ det faktisk vÊre filmer som interesserer oss, og derfor har jeg laget denne guiden!
Men jeg vil oppdatere den med filmer som DU er interessert i, sĂ„ la meg spĂžrre - vil du at at jeg skal sende deg oppdateringene? Â
Ja, takk