For deg som er spesielt interessert i frukt fra Calabria
Tekst og foto: Thea Marie Dolva og Roger Hol
I denne artikkelen retter vi blikket mot Calabria, en region hvor frukten ikke bare er en del av kostholdet, men også en kulturell stolthet.
Med sitt varme klima og fruktbare jord, er Calabria kjent for sine appelsiner, sitroner og mandariner, men her vokser også sjeldnere frukter som annone, cachi, bergamotto og indisk fiken. I tillegg kan man finne tropisk frukt som mango, avocado og papaya.
Calabria er faktisk en av Italias mest varierte fruktprodusenter, og fruktene herfra blir også brukt i alt fra desserter og syltetøy til smakstilsetninger i både søte og salte retter.
Gjennom denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest unike og karakteristiske fruktene som dyrkes i Calabria.
Kanskje vil du oppdage frukter du aldri har hørt om, og kanskje vil du bli inspirert til å smake på dem neste gang du besøker regionen – eller prøve å finne dem på et grøntmarked nær deg.
L’annona
Frukten, som kan minne litt om tropisk frukt, er veldig søt. Den høstes fra oktober til november. Det sies at den opprinnelig kommer fra Ecuador og Madagascar, men hvordan den har kommet til Calabria - ja, se det har jeg foreløpig ikke funnet ut.
L’annona (entall) eller L’annone (flertall) er en helt unik frukt, så spesiell at det nesten er umulig å beskrive smaken med ett ord! Den ligner heller ikke på noe annet!
Noen sier den minner om ananas, andre om mango, eller banan… og så er det dem som påstår at den er en perfekt blanding av alle tre.
Men vet dere hva? Jeg sier at ja, annonen kan kanskje minne litt om disse fruktene, men sannheten er at den smaker… som annona! Det er en helt egen smak, som man absolutt bør prøve.
Bildet tok jeg i november 2024 fra balkongen etter at jeg hadde fått noen frukter som var plukket her i Palizzi Marina.
To kuriositeter om annone få kjenner til:
- Hjertefrukten: Annone kalles ofte “hjertets frukt” på grunn av sin runde, lett avlange form som ligner et hjerte. I noen kulturer regnes den også som et symbol på lykke og velstand!
- Frukten som forsvarer seg selv: Takket være sitt tykke og mørke skall beskytter annonen seg naturlig mot insekter og skadedyr, og smaken er så deilig at den ikke trenger noen som helst “behandling” før servering. En frukt som vet å ta vare på seg selv!
Le sorbe
De gamle romerne elsket denne frukten som dessverre gradvis har forsvunnet med årene - faktisk blir den nå referert til il frutto dimenticato, den glemte frukt.
Le sorbe, eller som de heter på calabrese-dialekt "i surva", er ville og standhaftige frukter, som dessuten er vakre å se på der de vokser i klaser på trærne.
Opprinnelse og bruksområder
De kommer fra et tre som ikke krever noe som helst stell, og i tillegg har frukten svært lang levetid.
Hvis du slår opp la sorba i ordboka, oversettes det med rogn. Men litt som med den norske “multen”, er det et vanskelig ord å oversette: Frukten finnes bare akkurat der den finnes, og har ikke nødvendigvis et navn utenfor sitt område.
På 1800- og 1900-tallet var denne frukten en naturlig del av det daglige italienske kostholdet, og for noen familier var le sorbe, sammen med annen frukt, et uunnværlig næringstilskudd. Frukten blir vanligvis høstet i oktober da de begynner å løsne fra treet og falle til bakken.
Innhøstingen gjøres varsomt for hånd, og deretter skal frukten modnes på noe som kalles “cannizzi” - et slags teppe laget av bambushalm. For å fremskynde modningen av fruktene legger man et ca. 5 cm tjukt lag gresshalm over teppet. Frukten er spiseklar etter 15-20 dager.
Når de er modne, får de en brun farge og fruktkjøttet blir mykt og søtt, og kan konsumeres slik, eller forvandles til syltetøy, brukes som kakefyll eller tørkes.
En frukthandler fra Bagnara Calabra fortalte meg og viste meg på markedet i Scilla i oktober 2023 at noen bønder pleide å henge klaser med sorbe fra taket eller på steder i ly for sol og regn.
Denne typen konservering gjorde det mulig å forlenge holdbarheten, slik at man kunne spise frukten langt utover vinteren.